Moden frukt

2010-01-31

Jeg husker kampen om de største appelsinene i mine barndoms år. Vi barna ville alltid karre til oss de største. Jo større, og jo penere i fargen, jo bedre. Tenkte vi. Helt til vi oppdaget at de som valgte den mindre frukten etter oss ofte fikk en bedre frukt. Den var søtere, fastere og ikke så full av vann og luft. Skinnet kan bedra!

Av Anders Torvill Bjorvand

Moden frukt verdsettes høyt. Det er da frukten smaker best, og da har den nådd sitt ypperste punkt: den er klar til å fungere som energilager ved såing av neste generasjon frukttrær med ny frukt i hundrede fold.

I barnearbeidet vårt ønsker vi å se unge ledere vokse fram - for eksempel gjennom Slush-kurset til Søndagsskolen. Som voksenledere forsøker vi å se hvilke ungdom som har evner og gaver som vi kan koble med dertil egnede oppgaver. Gud har utrustet oss, så det er riktig å se på hvordan mennesker er skrudd sammen for oppgaver. Samtidig er det slik at jo flinkere vi er, jo mindre trenger vi hjelp. De som ikke trenger hjelp, greier seg selv. Og de som greier seg selv, kan falle i den grøften at de har nok med seg selv.

Jesus stod overfor oppgaven å velge ut 12 menn som bokstavelig talt skulle redde verden. Ja, det er faktisk det misjonsbefalingen dreier seg om. Intet mindre. Hvis jeg skulle foretatt en slik utvelgelse ville jeg nok valgt noen direktører, professorer, generaler, kirkeledere, rikspolitikere, og kanskje til og med noen kongelige. Det beste jeg kunne finne. Og med betydelig erfaring og tidligere resultater å vise til.

Jesus valgte annerledes. Han valgte 12 svært unge menn fra landsbygda, og de kom fra yrker uten prestisje eller fra samfunnslag som ikke fant aksept. Ingen av dem var lærde, og ingen av dem hadde verken posisjoner eller prestasjoner.

Visste du at når gartneren selger gode frukttrær, så har han podet toppen av treet på en stamme og rot som er noen år eldre? Naturen lærer oss altså at kombinasjonen av rotfeste og ungdom gir de beste resultater.

Derfor brukte Jesus tre år på å fostre og trene karakteren til disse 12 mennene. De levde, bodde og pratet med Gud - hele dagen - hver eneste dag, i tre år. Og her ble grunnen lagt for å redde verden.

Jeg tror at Gud fryder seg når mennesker bruker sine talenter i tjeneste for Ham. Men Bibelen viser at Gud er enda mer opptatt av hjertet ditt og av din karakter. Han er mer opptatt av hvorfor enn av hvordan. Vi må innse det smertefulle, men samtidig frigjørende faktum, at Gud ikke trenger oss, men han ønsker oss.

Når du setter unge mennesker i tjeneste, vil jeg oppfordre deg til å sette sterkere fokus på karakter og hjertelag i både rekruttering og i trening. Har du en Bibel i nærheten vil jeg be deg slå opp og lese 1. Kor 1, 26-31.

Denne artikkelen har stått på trykk i Norsk Søndagsskoleblad i 2008